Kampanjen 2027

Min identitet er ikke et produkt

For de aller fleste foregår den politiske og sosiale debatten på internett, på plattformer styrt av algoritmer og kommersielle aktører som vet å utnytte deres oppmerksomhet. Barn og unge har rett på beskyttelse mot kommersiell utnyttelse. Allikevel dras barn hver dag inn på plattformer, designet for å være så avhengighetsskapende som overhodet mulig. Dagens lover og regler strekker ikke til.

Vi vet at internett og sosiale medier er for dårlig regulert. Vi lever i en verden hvor alle har tilgang til alt, og det kan virke som ytringsfriheten ikke har noen grenser. Flere visninger og følgere kan gi større innflytelse og økonomiske muligheter. Innhold trenger ikke lenger være reklame for å ha en kommersiell verdi. Problemet oppstår når aktører som sprer hat forkledd som absolutte sannheter, har full tilgang på sårbare ungdommer.

Vi har lenge vært et flerkulturelt samfunn, og blandt de mest liberale landene i verden når det kommer til likestilling og mangfoldighet. Til tross for lang historie med positive holdninger til innvandring og kulturmangfold ser man de tre siste årene en tendens til at holdningene er i ferd med å snu. Politiet rapporterer om økende hatkriminalitet på bakgrunn av hudfarge, etnisitet og religion. I politikken legges aldri debatten om regnbueflagg i skolegården død. Samtidig som det pågår en høyrebølge i det politiske Europa, skjer det en enda sterkere understrøm av radikalisering av barn og ungdom på nett, nettopp ved hjelp av disse algoritmene.

Barn og unge skal ikke selv holdes ansvarlige for om de blir påvirket eller ikke! Mens regjeringen bruker tid på aldersbegrensning av sosiale medier, fanges flere og flere barn inn i kommersielle gruver av fordoms- og hatefulle holdninger. Det er aktørene som tjener på at barn radikaliseres, og gjøres fremmed for identiteter ulik sin egen, som må ansvarliggjøres.

Det handler om hvem som lager og sprer innholdet, og plattformene som gjør det tilgjengelig for stadig flere. Det er på tide at vi stiller tydelige krav til aktører som sprer fordommer og hat, samtidig som vi må kreve at plattformene de opererer på regulerer innholdet på sine tjenester. Rasisme, homofobi, transfobi og andre fremmedfientlige, irrasjonelle frykter er for lengst utdaterte, og vi skal ikke ha dem i feeden til ungdommene! Hvem mener du er best på å få unge til å føle seg verst om egen identitet?

Hva vil dere oppnå med Gullbarbie?

Vi skulle ønske at Gullbarbie ikke var nødvendig, men dessverre så ser vi at kommersielle aktører, influensere og teknologigiganter fortsatt tjener penger på at barn og unge får dårligere psykisk helse. Siden Press startet å dele ut Gullbarbie for 14 år siden, har ting blitt litt bedre, men det er fortsatt en vei igjen å gå. Ungdom i dag oppgir at de føler på et stort kroppspress, og vi vet at negative tanker knyttet til egen kropp henger tett sammen med dårlig psykisk helse.

Er dette virkelig et problem?

Det korte svaret er ja. Det er et problem at barn og unges usikkerhet utnyttes av aktører som ønsker å tjene penger på oss, enten ved å fremme kroppspress, kjøpepress eller bruke markedsføringstriks og manipulative teknikker som negativt påvirker hvordan barn og unge føler seg. Når man ser tusenvis av reklamer og ender opp i synkehull basert på hvilke søk du har gjort på sosiale medier hver eneste dag, er det ikke mulig å se en annen vei. Samtidig som man begynner å se sammenhengen mellom et stadig mer digitalt liv og psykiske helseutfordringer, melder så mange som syv av ti barn og unge at de føler på et press for å se bra ut, og over halvparten av unge har fått reklame for å bygge muskler eller gå ned i vekt. Det er tydelig at det ennå er en vei å gå.

Hvorfor gir dere ikke ut en positiv pris i stedet?

Gullbarbie handler ikke først og fremst om hvilken aktør som vinner prisen. Hvert år er alle de tre nominerte verdige vinnere fordi de alle utnytter barn og unges usikkerheter for å tjene penger. De nominerte er heller aldri alene om å ta til bruk slike skitne triks. Gullbarbie handler om å lage et eksempel ut av en enkel aktør for å vise fram et større, strukturelt problem. Gullbarbie er vår måte å rette oppmerksomhet på dette problemet. Målet vårt er at politikerne skal ta ansvar og skape et regelverk som gjør det umulig for alle aktører å operere på en måte som utnytter barn og unge og har en negativ påvirkning på deres psykiske helse.

Man har jo et personlig ansvar selv for det man ser, og man kan jo bare se en annen vei hvis man blir negativt påvirket?

Hver eneste dag blir barn og unge proppet full av reklame. Uansett hvor vi er eller hva vi gjør, utsettes vi ufrivillig for store mengder innhold fra aktører som ønsker å tjene penger på oss, enten det er i det offentlige, hjemme eller på skolen. Også det ikke-kommersielle innholdet vi møter i sosiale medier er bestemt av noen andre enn oss selv. Det går ikke an å velge bort. Barn og unge skal ikke betale for det som er reklame- og markedsføringsbransjen sitt ansvar. Det er mye av grunnen til at Gullbarbien deles ut for 14. år i år. Prisen er med på å legge ansvaret der det hører hjemme, nemlig hos de voksne.

Tror dere ting kommer til å endre seg bare fordi dere deler ut en pris?

Ja, og det har vi vist år etter år. Da Press i 2010 lanserte Gullbarbie, var verken kommersialisering av barndommen eller kroppspress tema i det offentlige ordskiftet. Snart 15 år senere har tusenvis av ungdommer vært med på å ta et oppgjør med utnyttende og skadelig påvirkning de møter i hverdagen, og Gullbarbie har bidratt til at både prisvinnerne selv og strukturene i samfunnet har endret seg. Blant annet har det blitt lovpålagt å merke reklame hvor mennesker har blitt retusjert.

Tidligere vinnere

Dette er de tidligere vinnerene av Gullbarbie.

Team Bravo

2026

Team Bravo vant Gullbarbie basert på markedsføringstaktikker rettet direkte mot barn og ungdom, med innhold som prøver å selge en usunn holdning til kropp, helse og trening.

Gutta Sprut AS

2025

Gutta Sprut AS vant Gullbarbie fordi de har gjentatte ganger fått kritikk for innholdet på deres sosiale medier. De har blant annet fått kritikk for nedverdigende ytringer om kvinner, skeive og innvandrere, samtidig som de har frontet et overdrevent bruk av penger og alkohol

Shein

2024

Shein vant Gullbarbie-prisen for deres fast fashion og dens påvirkning på barn og unge. At noe er trendy er ikke nytt, men aldri før har man sett nye plagg dukke opp så hyppig som i dag. Både fordi klesproduksjonen raser avgårde og fordi påvirkningen kommer tettere på enn noen gang

Ex on the Beach

2023

Ex on the Beach Norge vant Gullbarbie-prisen for overdreven seksualisering og fokus på kropp i deres program og markedsføring. Det ble også meldt om sexpress blant deltakere på skjermen, noe som kan ha negative konsekvenser for ungdoms egen oppfatning av sex og seksualitet.

Brandy Mellville

2022

Brandy Melville fikk prisen for “one size fits all”-klær og for diskriminerende og rasistiske holdninger mot deres unge kunder og ansatte.

Sophie Elise AS

2021

Sophie Elise AS fikk prisen for bedriftens reklame- og annonseinnlegg som i stor grad spilte på unødvendig seksualisering og kropp. Millionbedriften tjener også på å nå barn og unge med denne markedsføringen.

Blogg.no

2020

Blogg.no fikk prisen for manglende retningslinjer for hvilke produkter brukere kunne markedsføre for. På grunn av dette ble barn og ungdom eksponert for reklame for bl.a. tannbleking, fillers og kosmetiske inngrep gjennom bloggernes sponsede innlegg.

Victoria Secret

2019

Victoria Secret fikk prisen for andre gang for å idolisere utdaterte skjønnhetsidealer.

Bik Bok

2018

Bik Bok vant for sin fremstilling av ensidige fremstilling av skjønnhetsidealet i sin markedsføring. Reklamene retter seg mot en ung målgruppe, og de ensidige idealene gjenspeiles også i klesstørrelsene.

Nettavisen

2017

Nettavisen, med sine kjønnsdelte undersider Side2 og Side3, vant prisen for å opprettholde gamle kjønnsroller og publisere seksualiserte saker.

Dagbladet

2016

Dagbladet fikk prisen for forsider som ofte var preget av ensidige idealer, seksualisering og utdaterte kjønnsroller. Seksualiserte bilder ble brukt som illustrasjon til urelaterte saker, og avisen hadde stort fokus på vekt og slanking.

Elevkalenderen

2015

Elevkalenderen, som deles ut til norske elever ved skolestart hvert år, vant prisen for det store reklameinnholdet og kroppspresset som blir formidlet i utgivelsen.

Russedress

2014

Russeklærprodusenten Russedress fikk prisen for deres fremstilling av et ensidig kroppsideal og budskap om at russetiden først og fremst handler om sex og fyll.

Victoria's Secret: A Body for Every Body

2013

Undertøysmerket Victoria’s Secret vant prisen for idoliseringen av syltynne supermodeller i kampanjen «A body for every body».

Jack & Jones

2012

Klesmerket Jack & Jones vant for seksuelt innhold og fremstilling av kvinnetrakassering i kampanjen «Fitness Club».

Diesel

2011

Klesmerket Diesel for kampanjen «Sex Sells», som viste lettkledde mennesker i samleiestillinger på reklameplakatene.